Større skrift: A A A

Kraftig økning i bråk på norske fly

Antall tilfeller av bråk blant passasjerer på norske rutefly er blitt så høyt at Luftfartstilsynet advarer mot utviklingen. Parat Kabinforbund er bekymret og usikker på om bemanningsselskapene satser nok på å lære nyansatte hvordan de skal takle vanskelige passasjerer. Luftfartstilsynets statistikk, som Parat Luftfart har fått innsyn i, viser de faktiske tall bak advarselen. De siste ti årene, fra 2007 til 2017, har antall rapporterte tilfeller av «unruly passengers» økt med nigangeren – fra 14 til 123 tilfeller.

Bekymring i Luftfartstilsynet
Wenche Olsen er direktør for fagavdelingen i Luftfartstilsynet. Hun deler sin bekymring med store deler av europeisk luftfartsindustri.
– Luftfartstilsynet ser alvorlig på at passasjerer oppfører seg på en måte som i verste konsekvens kan medføre fare for flysikkerheten, sier hun og viser til at dette ikke er noe særnorsk fenomen.

Hun sier EASA, det europeiske byrået for luftfartssikkerhet, har invitert flyselskaper og myndigheter sammen for å kartlegge og diskutere denne utviklingen. 

Olsen gjør det klart at Norge straks kommer til å innføre alle nye tiltak som EASA måtte foreslå for å få stanset utviklingen. Ifølge Olsen består de rapporterte episodene
på norske fly i trakassering av medpassasjerer og flybesetningen, at de nekter å rette seg etter sikkerhetsinstruksjoner, samt røyking på toalettene.
Hun sier at det påhviler flyselskapene et stort ansvar for sikkerheten om bord:
– De skal ha nødvendige rutiner og prosedyrer for å håndtere denne type situasjoner både før og etter at flyet har tatt av. Vi vet at flyselskapene tar dette svært alvorlig. Luftfartstilsynets oppgave er å se til at flyselskapene har og følger disse prosedyrene, sier Olsen.

I noen tilfeller oppdages bråkmakerne før avgang, i andre tilfeller blir pilotene tvunget til å lande for å overlate problemet til lokalt politi. Dette tallet er høyt og varierer mellom 30 og 50 i året.

Manglende opplæring
Hos flyansatte kjenner man seg godt igjen i beskrivelsen fra tilsynet. Selv om antallet tilfeller av bråk er lite i forhold til det store antallet reisende, kan hver episode for seg være dramatisk nok. Flyansatte mener mye av utviklingen kan knyttes til den lette tilgangen på alkohol på flyplassene, og at det av kommersielle hensyn har blitt mindre komfortabelt å være passasjer i trangere fly.

Lederen for Parat Kabinforbund, Anneli Nyberg, sier det i dag kan settes spørsmåltegn ved hvor god opplæringen unge som vil bli kabinansatte virkelig får omkring forhold som «unruly passengers».
– I dag er jo situasjonen at det er mange flyselskap som ikke står for denne opplæringen selv. For å spare penger er også denne delen av virksomheten satt ut til andre. Jeg vet bare at da jeg selv begynte å fly, fikk vi som en del av grunnopplæringen en hel dag med å lære hvordan håndtere vanskelige passasjerer. Da hadde vi blant annet politiet med oss. Hva som skjer i dag rundt opplæringen på dette punktet, er det bare bemanningsselskapene som kan svare på, men jeg ser jo at erfaring
kommer godt med, sier Nyberg som har 31 år i bransjen.

Hun mener den nye praksisen med å plassere folk i eksterne selskaper fører til at de kabinansatte som rekrutteres fra slike
selskaper ikke har den lojaliteten til flyselskapet som en som er ansatt i selskapet vil ha.
– Men det er dessverre slik hverdagen har blitt når alt skal gjøres så billig som mulig, sier Nyberg.

Luftfartstilsynet mener at en del av forklaringen på at antall tilfeller med bråk øker, er den økte trafikken. 

Alkohol og rusmidler
Nestleder i kabinforbundet, Sissel Vian, sier de fleste av tilfellene kan knyttes til alkohol eller andre rusmidler: 
– Det viktigste er å få luket ut disse personene før de går om bord. Alle ledd, inkludert securitypersonalet, skal medvirke. Men i dag er jo de fleste portvaktene som før kunne avsløre folk som helst ikke burde få komme om bord, borte. Automatikken har overtatt, så strengt tatt behøver ikke reisende treffe andre mennesker enn i sikkerhetssjekken før de skal boarde, sier Vian.

Hun sier at det ikke alltid er like enkelt for personalet i gaten å unngå at bråkmakere slipper om bord.
– Mange er flinke til å ta seg sammen og skjule at de er beruset. Andre er mer utagerende, og da er det lettere for oss å hindre at de blir med hvis vi vurderer det slik at de kan komme til å bli et problem på flyvningen, sier Vian som mener at det er viktig at situasjonen ikke eskalerer hvis bråket først starter.

Leder for Norsk Pilotforbund, Petter Førde, mener det er et avgjørende preventivt grep at saker der passasjerer oppfører seg truende mot besetning og medpassasjerer blir håndtert konsekvent og resolutt.
– Det er i praksis kabinbetjeningen som vurderer situasjonen hvis det oppstår problemer med en eller grupper av reisende. Får vi melding om en «unruly passenger», er det bare én ting å gjøre. Da går vi ned på nærmeste flyplass, sier Førde. 

Han ser at god tilgang på alkohol på flyplassene og om bord kan være en årsak til at slike episoder oppstår. Slike saker drøftes mye også i internasjonale pilotfora, både i IFALPA og IFT. Bråk på fly er et globalt fenomen og har vokst de senere årene.
– Før kunne vi løse opp i en slik situasjon hvis kapteinen tok seg en tur i uniformen bak for å snakke til dem som nektet å roe seg. Det var som regel nok. I dag har vi ikke anledning til å forlate cockpit for slike ting. Da må vi stole på kabinbetjeningen, sier Førde.

Bråkmakere må betale
Han forteller at kabinbetjeningen, der majoriteten av de ansatte er kvinner, ikke sjelden får hjelp fra mannlige medpassasjerer som må trå til for å bringe bråkmakere til ro.
– Det er viktig at selskapene stiller seg bak sine ansatte når slike situasjoner oppstår. Må vi gå ned for å kvitte oss med brysomme reisende på en Boeing 737, vet alle at det fort blir snakk om kostnader på 100 000 kroner og kanskje mer. Erstatningskravet rettes mot passasjeren, slik at det blir tydelig hvilken økonomisk risiko de som lager bråk løper, sier Førde.

Pilotlederen er imidlertid ikke fremmed for at det faktum at flyene er blitt trangere og strippet for den servicen som før var knyttet til en flyreise, også er en medvirkende årsak til utviklingen.
– Å fly er en transportetappe inne i et trangt rør. Mange kan da falle for fristelsen å kompensere for en ubekvem situasjon med å ta seg noe for tørsten og kanskje håpe at de sovner. I dag har så å si alle råd til å fly, og det skal vi være glade for. Men det fører også med seg at det kommer folk om bord som ikke reiser ofte, og ikke er kjent med reglene som blant annet tilsier at det ikke er anledning til å nyte medbrakt, sier Førde.

Urutinerte passasjerer
Også hos flyselskapene erkjenner man at det er betydelige utfordringer knyttet til «unruly passengers». Informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS sier bransjen jobber med situasjonen.
– Vi ser helt klart en uheldig utvikling. Det synes å være en klar felles forståelse for at lavere flypriser har introdusert nye grupper inn i flyene. Dette kan være vanskelig å omtale i særlig grad, men det aktualiserer betydningen av at personalet på bakken og om bord er godt trenet og er oppmerksom på temaet i sitt daglige arbeid, sier Johansen.

Han sier flyselskapene har en klar hjemmel for å nekte passasjerer å fly om de ikke retter seg etter anvisningene, eller de synes å være lite skikket til å være med på flyvningen.
– Noen ganger kan det løses ganske enkelt med at man anbefaler vedkommende til å ta en kaffe og vente et par timer til neste avgang. Andre ganger må politiet på flyplassen kontaktes for å håndtere situasjonen. Relativt sett skjer dette veldig sjelden, men vi ser jo at noen tar ut aggresjonen for både vær og tekniske feil på noen som sitter i skranken og forsøker å hjelpe, sier han.

Hos Norwegian sier pressetalsmann Andreas Hjørnholm at selskapet så vel i opplæring og trening av kabinpersonale, og i selskapets crew-manualer, har klare instrukser for å sikre en god og sikker flytur for alle om bord.

Opplæringen også hos bemanningsselskapene følger en fast mal, og håndteringen av vanskelige passasjerer likeså.
– Hvis mannskapet vurderer at en eller flere passasjerer om bord kan være en fare for sikkerheten eller til sjenanse for andre under flyvningen, vil flyet bli satt på bakken og vedkommende overlatt til politimyndighetene, sier Hjørnholm.