Større skrift: A A A

Illustrasjonsfoto: iStock

Forskjellene øker

Vi blir flere eldre og færre yngre. Eldrebølgen skyller innover oss og gir oss store utfordringer. Organisasjonsgraden faller, forskjellene øker, 100.000 barn står i fare for å oppleve fattigdom.

I 2018 er det mer enn 100.000 barn som lever med lavinntekt, og som er i risiko for å oppleve fattigdom.

Helsedirektoratet: Frykter økte forskjeller
De økende forskjellene mellom fattige og rike i Norge bekymrer Helsedirektoratet, som følger utviklingen.

– For øyeblikket går alle indikatorer i feil retning. De viser blant annet at de rike blir rikere, og at de fattige blir flere. De økonomiske forskjellene øker over hele skalaen, sier Øyvind Giæver i avdeling for levekår og helse i Helsedirektoratet til VG.

Giæver frykter at de økonomiske forskjellene til syvende og sist vil resultere i store forskjeller i forventet levealder.
– Grunnen til at vi overhodet bryr oss om de økonomiske forskjellene, er at vi vet at det på lengre sikt fører til helseforskjeller blant befolkningen, sier han.

Professor: Grunn til bekymring

Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo sier forskjellene i Norge øker fordi lønnsforskjellene øker, og fordi det ikke føres en like ekspansiv politikk for å utvide velferdsstaten nå, som tidligere.
– Det er både en politisk og en levekårsmessig fare når noen blir hengende etter og forskjellene øker. Det er også en politisk dimensjon når vi lever u-delte liv har vi veldig ulike interesser overfor politikken og velferdsstaten – da får vi som regel en dårligere politikk og en dårligere velferdsstat, sier Moene til NRK.

Han sier at selv om forskjellene er større i mange andre land, er det grunn til bekymring for den utviklingen vi nå ser konturene av.
– Se hva som har skjedd i andre land. Selv om økningen i ulikhet er beskjeden her foreløpig, er det krefter som settes i gang som kan virke selvforsterkende. Derfor er dette en fare, sier Moene til NRK.

Sjeføkonomer: Ikke tjent med store forskjeller
I Dagens Næringsliv mandag slo
sjeføkonomene Roger Bjørnstad i LO og Øystein Dørum i NHO fast at vi ikke er tjent med store forskjeller mellom rike og fattige.

Brexit i Storbriannia, valget av Donald Trump som USAs president og EU-kritiske bølger i Europa.

– Det som har skjedd rundt oss holder opp en varseltrekant om hva som kan skje om man ikke lykkes i å la vekst og velstand komme alle til gode, sier sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til DN.

NHO lanserte nylig næringslivets perspektivmelding. Her advares det om at økte forskjeller over tid kan «svekke tilliten til samfunnet» og skade næringslivet.

Dørum sier mange av de politiske hendelsene rundt om i verden kan forklares med en økt misnøye blant folk.
– I USA har middelklassen stått inntektsmessig stille i flere tiår. Årsaken er kanskje først og fremst automatisering, ikke globalisering, men det er likevel lett å gi meksikanske gjestearbeidere og kinesiske importvarer skylden. Uansett årsak fører det til en misnøye hos folket, som stemmer deretter, sier han til DN.

Skrekkeksempelet
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad deler bekymringen. Han sier USA peker seg ut som selve «skrekkeksempelet».
– Mistilliten i befolkningen er veldig høy, og høyrepopulismen har fått sterkt fotfeste. Vi ser hvordan dette igjen skaper mistillit til kunnskap og vitenskap og grobunn for samfunnsnedbrytende holdninger, sier Bjørnstad til DN.

Bjørnstad sier det i Norge har utviklet seg en formidabel todeling av arbeidsmarkedet.
– Mens den ene delen av befolkningen har faste og organiserte jobber, sliter mange med ledighet, usikre jobber og midlertidige stillinger, sier han til DN.

Bjørnstads analyser tilsier at stadig flere havner under sistnevnte kategori, hvor også lønnsveksten er lavest. Han uttrykker også bekymring over at organisasjonsgraden faller i Norge.
– I mange land har velgernes frustrasjon feilaktig blitt rettet mot globalisering og teknologi, når den egentlig skulle blitt rettet mot politikerne som har tillatt en forvitring av inntektsfordelingssystemene. Jeg synes det er synd at frustrasjonen gir seg utslag i proteksjonisme og isolasjonisme. Globaliseringen har veldig mange fordeler ved seg, så lenge mekanismer for inntektsfordelingen er på plass. Globaliseringen må gå hånd i hånd med en sterk partsstyrt lønnsdannelse, god inntektssikring og gode offentlige tjenester, sier Bjørnstad til DN.

Einan: Vi har også et ansvar
Vegard Einan, nestleder i Parat, sier høy organisasjonsgrad i arbeidslivet, koordinert lønnsdannelse og sterke organiserte parter som samarbeider med staten, har vært fundamentet i historien om det norske
samfunnet i etterkrigstiden.
– Vi ser nå en lavere organisasjonsgrad, flere virksomheter som velger å styre unna tariffavtale og økte inntektsforskjeller. Dette må løftes ennå høyere på dagsorden, og bevisstheten rundt sammenhengene mellom forhold i arbeidslivet, gode velferdsordninger og samfunnet forøvrig må opp i befolkningen, sier han.

Einan sier at som parter i arbeidslivet har vi også et ansvar for å følge mer på utviklingen, se hva vi kan forbedre oss på for å bli mer relevante for uorganiserte og snakke på en måte slik at folk flest forstår hva vi sier.
– Flertallet velger fortsatt å være organisert. Vi må vise at fagforeninger ikke er bremseklosser i samfunnsutviklingen, men en drivkraft som er helt nødvendig for et godt arbeidsliv og et velfungerende samfunn med små forskjeller, sier han.

Det vakreste med Norge
Finansminister Siv Jensen sier en forutsetning for den lave ulikheten i Norge er velferdsstaten og universelle velferdsordninger.
– Vi er alle opptatt av å holde forskjellene i Norge på et lavest mulig nivå, og vi skal være glad for at Norge er et av de landene i verden med lavest ulikhet, sier finansminister Siv Jensen (FrP) til NRK.

Regjeringen arbeidet nå med en stortingsmelding om sosial bærekraft og hvordan forskjellene kan reduseres.
– Jeg er glad for at den dagsorden vi har prøvd å sette i norsk politikk nå også begynner å prege de andre partiene. Det er riktignok etter et forslag SV, som alle partiene på Stortinget sluttet seg til, at stortingsmeldingen nå skal lages, sier Audun Lysbakken, leder i SV til NRK.

Han sier dette handler om hvordan vi skal forsvare det beste ved Norge.
– Det vakreste ved Norge ikke er fjorder og fjell, men små forskjeller og sterke fellesskap. Norge ble bygget som et samfunn for de mange, ikke for de få – og det er dette som er truet nå, sier Lysbakken.